Handelsmanden in Kautokeino, del 1

Etter en forholdsvis lang kunstnerpause, trekkes atter alles kjære Handelsmand til tastaturet again, millioner av lesere jubler av glede.

Nuvel.

Kautokeino er som alle vet, samenes hovedstad, hver hage in hovedstaden pyntes gjennomgående med flotte og frekke bilvrak, rampete grønne og hullete presenninger, og sist men ikke minst scootere.

Scooterne har en tendens til å stå midt på jordet, det er selvsagt fordi ørna ikke tør lande i åpent lende..alle forsikringsselskap har forbannet ørna mer enn en gang, tenke seg til hvor mange scootere den forhatte fuglen har stukket av med.

Nuvel.

Handelsmanden er in renholdsbransjen, og denne gang var han tilkalt for å hjelpe en quinde i nød, muscles and charm was needed.

Før ankomst the workplace, dro Handelsmanden innom gymmet, man må jo varme opp før jobb må vite.

Eierinden sto klar på tunet, vinket og trallet sammen med 3 ekstra vaskerinder når Vitoen brummet vellystig opp bakken.

Handelsmanden hoppet lett og ledig ut, smilte selvsikkert, stilte seg bredbent på tunet, og skjøt frem hoften, alt dette mens fingrene hvilte frekt over beltespennen. Nuh skulle drillens rampete summing atter en gang høres i bygda.

Nuvel

Nu skulle det jobbes, Handelsmanden ble beordret til utetjeneste, etter mange år i Findmarken er samisk ingen utfordring. Når eierinden, sa leago dus hui buorre bierggas…eeeh bassan bierggas? hun smilte fornøyd når Handelsmanden nikket bekreftende. Han skulle nok fort få bort den høye bjerka tenkte han i sitt stille sinn.

Nuvel.

Etter at bjerka var bært bort, kastet Handelsmanden skiorten, slik at hans perfekte pappakropp glinset i solen. Han kunne ikke unngå å humre for seg selv ved tanken på de stjålne vellystige blikkene fra vaskerindene mens han trakterte lange sylinderformede trestammer lekende lett.

Etter en stund ble Handelsmanden beordet inn til some food and massage, quindene mente at det måtte smøres inn litt solkrem, eierinden var bestemt på at hun kunne ta seg tid til det mens de andre vadsket.

Nuvel.

Handelsmanden var allerede in baris, men eierinden mente han måtte kle av seg alt før innsmøring, solen er lumsk her oppe og stråler gjennom alt av klær, hvisket hun…og låste døren …antakelig er det en samisk tradisjon når solkrem skal påføres, at døren er låst..

Nuvel.

Etter innsmørningen trippet Handelsmanden lett og ledig ut til nye oppdrag, eierinden tørket svetten med handen, og pratet lett anstrengt med de andre vaskerindene.

Mens Handelsmanden dro og dro i startsnoren på the grasscutter, ropte en av vaskerindene, goas don boaðat mu lusa? )For de uinvidde betyr dette,mine badelys må skiftes), selvsagt kunne Handelsmanden fixe det, og nikket, men det måtte ordnes i morgen, man klarer jo ikke mer enn et oppdrag pr.dag…

Nuvel.

Da rundes del 1 av. Neues kapittel kommer soon.

 

 

 

 

 

Handelsmanden in Amsterdam. Del 1

Etter et forholdsvist langt opphold hva angår messer in das grosse ausland, var det atter duket for en trip abroad, denne gangen Amsterdam.

Etter en fin flytur kunne man velge og vrake i freske drosjer, Handelsmanden er som alle vet opptatt av miljø, og valgte derfor en småfrekk Tesladrosje. Det var så trygt og godt å sette seg i drosjen, det var nemlig en av våre nye landsmend som hadde tatt turen ned hit for å kjøre drosje. Handelsmanden avtalte pris, spenstige 35 euro til hotellet. Men etter en kort tur viste det seg at drosjemanden hadde hørt feil, og kjørte til et annet hotell…selvsagt måtte han få 60 euro istedenfor, det ble jo nesten billigere, bare 25 euro for den xtra distansen…nesten som å være i Oslo tenkte Handelsmanden, mens han humret lett.

Nuvel.

Etter å ha besøkt messen, var det på tide med et lite måltid, alle anbefalte noe som hette Red light district, her kunne man visstnok få alt man ønsket, noe som passet bra siden Handelsmanden er så glad i Pandekager, og slike røde lys er jo så koselige og stemningsfulle.

Ved ankomst dette populære stedet ble Handelsmanden klar over slike vinduer med røde lys, und quinder i bikinier indenfor, de smilte, lo, åpnet døren og inviterte han inn…tenk så gjestfrie de var, Handelsmanden gledet seg til hva disse yndige quinder serverte og skrittet inn. Det skulle sandelig smake med en nederlandsk spesialitet…Etter å ha gått langt, var man sgu svett og sliten, og quindene ville  selvsagt kle av Handelsmanden og olje han inn før servering. Men det viste seg at kokken var gått hjem. Servering kunne hun likevel tilby til 75 euro. Det var i overkant for pandekaker tenkte Handelsmanden og takket nei, på tur ut skiftet han i sin godhet ut sikringer og pærer for quinden, slik at det ble et hvitt og klart lys istedenfor. Hun ble så glad at hun gestikulerte søtt og ropte schweinhund til Handelsmanden, antakelig var det navnet på en god restaurant som hun ville vise vei til.

Nuvel.

Etter å ha ruslet rundt i gatene ble han klar over quindeglam fra en hyggelig butikk med noe som så ut som et bikiniutsalg, det var nemlig bilder av mange smilende quinder i høye hæler og bikini, tenk så varmt det må være her på sumaren…alle butikker selger bikinier.

Handelsmanden tok en tur inn, men det viste seg at utstillingen var bak en dør, her måtte man putte på penger slik at man fikk se hvilke utgaver som var populære.

For å vise kundene hvilken god quality det var på bikinien, lå det en quinde på en rød skinnsofa bak, hun rullet seg rundt og trakk i alt av sømmer, noen ganger var hun så uheldig at puppene datt ut, stakkar. Hun var nok ikke klar over det selv, så Handelsmanden dro frem mobilen for å ta bilder og vise henne. Etter intens gestikulering mellom hvert bilde fra quinden, kom en uniformskledd mand inn i avlukket, han trudde nok Handelsmanden hadde gått seg bort, siden han var så behjelpelig med å peke ut retningen vel ute på gaten.

Nuvel.

Etter så mye hjelpsomhet, bestilte Handelsmanden en slik Uber, og ankom atter hotellet. Her var det selskap, antakelig hadde marinen perm, hvitkledde offiserer danset og lo i baren. Gromlåten In the navy dundret i bakgrunnen mens resepsjonisten smilte fornøyd, rullet med hoftene.og hvinte forventningsfult når 4 av mandskapet hentet han og bar han bak bardisken. Det tok ikke lang tid før de velkjente daske og klaskelydene strømmet. Herre se i nåde tenkte Handelsmanden når han “hørte mein gott, dein schnabel sind so grosse”..tenk om noen fant ut at han var andkommet fra samenes hovedstad, Kautokeino, med noen Findmarksmygg i kofferten…de er jo så kjente for store mygg der oppe.

Nuvel.

Handelsmanden valgte en rask retrett til the room, og satset på at ingen av hans milliarder av følgere hadde gjenkjent han.

Nuvel igjen.

Da ønskes en fortsatt god 17. Mai. Del 2 kommer snaaart.

Easter festival del 3, Kautokeino

Som alle husker sluttet del 2 med at den rampete tispen( hunden) hadde dratt ut troppen på Handelmandens luftmadrass, slik at eierinden av kollektivet i sin godhet tok han med på sitt rom.

Handelsmanden rygg var jo øm og stiv etter det feilslåtte stupet inn på luftmadrassen uten luft, og takket ja til eierindens generøse tilbud om alternativ overnatting. At han måtte smøres inn med oil, completly nude, skjønner jo alle, det var tross alt polar kulderekord, minus 110…sa eierinden, før Handelsmanden ble føyset inn under dyna hennes.

Nuvel.

Nxt day var den store festdagen ble det sagt, selveste pådskelørdag. Dagen startet på samme måte som før, bellinger, kofter, sjal, korsetter, sølv, mer sølv, frekke skinnbukser og ferdig tøvede skinntruser…kollektivet var ferdig pyntet til 19.37 ( startet kl. 06.36), og Handelsmanden hadde fått sine 5 minutter på badet, til nødvendigheter før festen.

Etter flere locale innslag på drikkefronten, gjæret tyttebærsaft, vellagret gjæret tyttebærsaft, og røveren 96%, til denne drycken ble det alltid så koselig og engasjert steming, alle letet etter det smaksatte tyttebæret. 

Såh var det dags for dinner, kokt reinlår, dampet og surret i meierismør, servert med crispie greddostbiter frekt og yppig frityrstekt, sammen med rampete spekkbiter, her skulle man sgu ha noe å gå på utover kvelden.

Nuvel.

Etter dette spenstige måltidet og jakten på det smaksatte tyttebæret, var det noget uklart hvordan man ankom festivalområdet, men man ble markert, stemplet, og sluppet inn. 

Quinder danset og lo, løftet på sine skjørter, og mistet stadig noe på gulvet foran Handelsmanden, og måtte således hjelpes opp. Det rare var at de alle stønnet anstrengt når det ble løftet opp av Handelsmandens svulmende drillhånd, noen sa sukkersøtt, mun háliidan du, som på norsk betyr noe slikt som, min helligdag du, ja at man er litt bedugget, men det er tross alt helligdag og det er fri i morgen.

En annen uheldig fallpige hvisket, goas don boa?át mu lusa, som betyr noe slikt som gjester kan bade hos meg. Nu vil ikke Handelsmanden bade, sa eierinden til fallpigen, og ga henne noen vennskapelige spark på veien. Sandelig heldig at eierinden tok vare på Handelsmanden.

Nuvel.

Når det var dags for å lufte seg på utsiden, ankom akkurat bussen med det samiske volleyballlandslaget, klare for fest. Disse røverne kom dansende ut, med knekk i hanleddet, og rullende hofter, mens lagkapteinen spilte In The Navy. At koftenen var marineinspirerte, de hvite må vite, goes without saying..etter litt lek og latter forsvant de bak hjørnet, det gikk ikke lang tid før velkjente klaske og daskelyder strømmet..myggen var ankommet samenes hovedstad, Kautokeino..Etter en stund kom de lett vaklende tilbake, mens gromlåten, The ring of fire ble spilt i bakgrunnen.

Nuvel.

Atter inne på festivalområdet ble Handelsmanden tatt vare på av eierinden. Og godt var det, en av disse pyntede quindene slo av en hyggelig prat i barkøen, og sa, gillet go geibmat mu? Eller på norsk, ville du gå heimat nu? Hyggelig som man er svarte Handelsmanden snart. Eierinden mente det ikke var nødvendig, og sa noen hyggelige ord til den andre quinden..som sprang hurtig avgårde, hun skulle nok hjem å henge opp klesvasken eller andre viktige quindeting.

Nuvel.

Da var det dags for avslutning av festen, drosjer 2 stk. fra Kautokeinos stolte drosjekorps, og privatdrosjer sto forbrødret side om side. Eierinden som er språkmektig, dro til på samisk, og plutselig satt man i en forholdsvis trekkfull slede på tur hjem til kollektivet.

Vel inne, fikk Handelsmanden låne badet først, og gledet seg til å slide sitt lett tilårskomne legeme ned på luftmadrassen…Men sandelig hadde ikke hunden nappet ut troppen..Eierinden smilte medfølende, fortalte om kulden og hvordan samene holdt varmen..naken under dyna, fortrinnsvis sammen med en anden naken person..Alle vet jo det.

Nuvel.

Dah rundes det av fra samenes hovedstad, Kautokeino, og påskefestival.

Ha en nydelug night out there.

 

 

Handelsmanden på Easterfestival in Kautokeino, del 2.

Som alle dere milliarder av lesere, følgere, and beundrerinder husker fra del 1, hadde altså den rampete hunden trekt ut troppen på luftmadrassen til Handelsmanden. Eierinden av kollektivet var selvsagt meget indignert over at slike uhell kunne inntreffe hos henne, så av praktiske grunner, polarkulde type 90 minus, uisolerte vegger, og punkterte vinduer inviterte hun Handelsmanden til å dele rom med henne.

Nuvel.

Handelsmanden tuslet inn på rommet til eierinden, snill og omtenksom som hun var ble jeg behørig innsmurt i oil, for kulden må vite, det var visstnok også en local custom at seansen måtte foregå nude. At man så ligger tett i kulden goes without saying, alle vet jo det.

Nuvel.

The nxt day foregikk på samme måte, bellinger, skinnsko, sjal, kofter, mascara, vippetenger, strumpbyxor, lipgloss..herre så mye lipgloss…Middag denne dagen var en rampete og frekk indrefilet av…wait for it…reinkjøtt, for variasjonens del var den kokt, men dog surret i meierismør, og fløde, servert med spenstig og yppig greddost, smeltet meierismør, and æ slightly touch av urtesmør. Ingen skal si at det ikke satses på healthy food, det er tross alt flere typer urter i urtesmør, så 5 om dagen er godt ivaretatt.

Denne dagen fant faktisk Handelsmanden en ledig stol, uten frekke samiske gevanter på, det var nesten som å oppleve de vakreste serenader, tenk altså, 1 hel stol uten quindeting på. Madrassen ble blåst opp, og man var klar for dagen.

Nuvel.

Den berømte Fredagsfesten sto for tur, Kollektivquindene hadde brukt tiden godt fra 07.15- 19.15 og var nå ferdigpyntet, det ble nevnt at i år gikk det sannelig fort.

Handelsmanden fikk sine 5 minutter på badet, pusset tenner, wax i det håret som fantes, ble jaget ut, slapp inn igjen, og fikk gjort siste justeringer. Korsettet måtte på plass, gaffateipen kom lekende lett til sin rett og Handelsmanden gled forholdsvis lett ned i jeansen, den perfekt utførte penisreduksjonen fra Aleris, gjorde det hele perfekt. Skulderputene fra 80-tallets dressjakke( gjenbruk ) ble behørig teipet fast rundt overarmene, slik at genseren satt på, såh var man klar, dette tok nøyaktig 4.45 min.

Eierinden tilbød seg å værr guide, og mente det kunne være lurt å sy fast noen bjeller i bukselinningen min..i tilfelle jeg skulle gå meg bort, det er jo store forhold i samenes hovedstad, Kautokeino, må vite.

Det var stor kø, og jublende lykkelige koftekledde mend og quinder trallet og lo mens de ventet på å bli merket/stemplet. 

Vel inne var det bongekø og deretter barkø..kjempepraktisk, først øver man på å stå i bongekø, for deretter å stå ferdig utlært i barkø.

Handelsmanden pustet forholdsvist enkelt og støtvis under gaffateipen, quindene jublet og ønsket han velkommen til bordene sine, klemte og presenterte seg som Marit, Garen, Marit Garen, Garen Marit osv. Mendene likte også Handelsmandens nærvær, og forsøkte å lære bort noen samiske gloser mens de gestikulerte ivrig, som feks. Heleveha sadana biru, hyggelige som de var, så de nok at Handelsmanden var varm og trengte litt xtra luft, og burde ta en tur ut. 

Nuvel.

Vel ute på trappen, mens Keiino spilte i bakgrunnen, kom det et smådansende følge ut. Det var de samiske herrefrisørers landsforbund. Med knekk i handleddet, dadsket Handelsmanden kokett på skuldren, blunket, og løp leende bak hjørnet av bygget, disse samiske tøyseguttene er sgu i godt humør tenkte Handelsmanden.

På tross av at det var 90 minus, kunne man se hvordan fargerike kofter og huer ble kastet i været, og det ble ropt nuuu er det min tur, stolleken var nok i gang, for spede klaske og smekkelyder kunne allerede høres, alle vet jo at Findmarksmyggen er hardfør, så litt minusgrader stoppet den ikke. Det gikk ikke lang tid før man kunne høre mere intense klask, smekk og stønn, noen ropte sågar oooh den var stuoris, garas, guhkki ja gassat..Brodden til Finnmarksmyggen altså.

Nuvel

Vel inne sto eirinden av kollektivet klar til å guide Handelsmanden. 

Quinder og piger var ivrige i sitt møte med Handelsmanden, de påsydde skulderputene, gaffateipen rundt bryst og mage, og den frekke bjellen i linningen ble behørig klemt og kjent på. Noen ble sågar så imponerte at de pustet tungt, tenk en mand som kan så mye om gaffateip og gjenbruk av skulderputer.

Eierinden så jo at det var slitsomt for Handelsmanden, i sin godhet sa hun cummus mu dal! Og lente seg mot han. Antakelig var det en besvergelse for å få fred fra andre quinder, og den besvergelsen måtte leses på munnen. 

De kan virkelig så mye disse samequindene, for rett etterpå forsvant disse plagsomme( som eierinden kalte dem),quindene.

Nuvel

Da var det dags for å dra hjem, utenfor bugnet det av privatdrosjer, eierinden tryllet frem 1 ivrig sjåfør.

Ved hjemkomst fikk Handelsmanden pusse sine tender først, eierinden er så hensynsfull, og ruslet fornøyd mot madrassen. Sandelig var madrassen nesten tom for luft. Tenke seg til at den røverhunden hadde sett sitt snitt til å trekke ut troppen den korte tiden Handelsmanden var på badet.

Eierinden dukket heldigvis opp, og var så bekymret for ryggen til Handelsmanden, nu var det visdtnok polar rekord og måleren viste 105 minus…og hun hadde noen flere besvergelser å lære bort.

Tenk så snill og flink den eierinden var.

 

Nuvel atter en gang.

Da runder jeg av del 2. Og ønsker dere alles eine wunderbar abend i de millioner hjem. Handelsmanden kommer straks til et hjem nær deg.

 

 

 

Handelsmanden på easterfestival i Kautokeinodel 1.

Etter mange trips and lune kundeforhold rundt i Findmark, fikk tilslutt vår alles kjære Handelsmand tilkjent noen free nights i samenes hovedstad, Kautokeino. Forutsetningen var å skrive noen ord om the festival, slik at nye milliarder kommer på besøk nxt year.

Nuvel.

Etter innsjekk viste det seg at etablissementet var noget uvanlig, dette var nemlig et kollektiv med 7 piger/quinder og 1 jentehund. Alle skjønner jo at det kun er Handelsmanden som kan takle 7 tisper og 1 jentehund lekende lett. 

Disse yndige skapninger kappet om å diske opp med de lekreste retter, jeg nevner i fleng Reinkjøtt, Reinkjøtt, og litt mere reinkjøtt, kokt må vite. Etterhvert som “streifreinsdyrene” rundt huset mirakuløst ble borte, tatt av ørn, rev, og rabiate harer, viste det seg at en av disse quinder hadde spesialisert seg på en mer urban og internasjonal rett, toast, ingen ska kunne si at det samiske kjøkken ikke fornyer seg.

Nuvel.

Etter å ha fått servert kokte reinkarbonader med meierismør, saltspekk, og raspet greddost på Onsdag, var det dags for sosiale happenings på kvelden. Handelsmanden hadde inntatt sin plass, lett tilbaketrukket på køket mens dette pådskeskuespillet utartet seg. Kofter, hatter, belter, sjal, bellinger, bjeller, giftebelter, singelbelter, frekke snutesko, mascara, vippetenger, krølltenger, rettetenger( for å dempe krøller fra en ivrig krølltang), og lipgloss..herre så mye lipgloss.

Alle disse remedier lå sirlig plassert hvor det måtte findes plass, at hver cm.av stuegulv, gardinstenger, sofa, stoler, and kjøleskapdør var dekket av frekke og freshe farger og rampete skinnoutfiter goes without saying.

Handelsmanden valgte et rolig øyeblikk til å innta badet, en lett tannpuss og en touch of hairwax ville gjøre susen, slik skulle det ikke gå. Akkurat i det dørklinken skulle trykkes ned, ankom en hektisk kollektivpige, Handelsmanden ble myndig og bestemt føyset ut, her skulle viktige ting som festsminke legges. Jaja man kunne uansett ikke bidra, så da var det bare å tusle ut til køket igjen.

Etter 10 liter kaffe, på køket må vite, ble Handelsmanden tilsnakket, nu skulle det tildeles rom, før eventuelle festligheter. Pga alle disse piger/ quinder som kom først måtte Handelsmanden finne seg et hjørne uten samepynt,  hvor den oppblåsbare madrassen kunne plasseres. Heldigvis har Handelsmanden gode lunger etter en del cardiotrening, man har jo gått noen pub til pubrunder, madrassblåsingen tok noen timer, og ikke før billedlig talt siste åndedrag var tatt inn i madrassen, så var det nye arbeidsoppgaver. 

Eierinden trengte hjelp på soverommet, det øverste skapfestet trengte tilpasning, Handelsmandens berømte velsmurte drill summet forventningsfult på tur inn, endelig litt mandswork upcoming. 

Pga litt vanskelige arbeidsforhold på rommet med kulde pga polarkvelden utenfor,  garantert minst 50 minus ble det sagt, og jobb i høyden hvor det ville bli xtra varmt, anbefalte den omsorgsfulle eierinden bekledning, tight jeans og bar overkropp innsmurt i olje, alle vet jo at jeans og olje demper temperatursvingninger. Seansen ble filmet/fotografert pga eventuelle senere reperasjoner, forsikringer osv..De kan og vet så mye disse yndige og vakre samequindene.

Nuvel etter at jobben på soverommet var gjort, tuslet Handelsmanden ut til madrasshjørnet sitt, resten av kollektivet var på fest, så nu skulle et stille moment njutas. Ferdig innsmurt gled man bokstavlig in position, det rare var at det kun var luft i putedelen, et forholdsvist hardt gulv traff en overarbeidet Handelsmandsrygg, selvsagt var det hunden som hadde trekt ut troppen på madrassen, disse samiske hundene er sgu smarte.

Kollektivdamen valgte å forbarme seg, og foreslo å dele soverom. Alle vet jo at med 70 minus på utsiden er det både varmebesparende og praktisk å værr flere på samme rom.

Nuvel.

Da runder jeg av del 1. And wunschen eine grossartig weekend til alle milliarder følgere der ute. Og fortvil ikke, der fantes tøysegutter i fargerike gevanter på festivalen også. Jeg kommer tilbake til disse i del 2 eller 3.

Handelsmanden in a love rush/datingtips.

Etter å ha frekventert Findmarken i forholdsvis mange år, kan man nok mer enn antyde at Handelsmanden kjenner disse samiske fristerinders svakheter und styrker.

Da sier de seg selv at en date med et slikt eksemplar krever sin mand.

Handelsmanden er som alle vet en levemand and a charmeur med millioner av quindelige fans and followers, så en date er hans minste problem.

Nuvel.

Etter grundige forberedelser ruslet Handelsmanden ned på Elkiøp, eine neues kjøleskap måtte investeres i. Her skulle det imponeres med hjemmekjær kulde til denne is-prinseasa,  kjøleskapdøren skulle stå på gløtt, slik at en kjølig bris spredde seg sammen med et polart lys fra skapet…alle vet jo at strømmen er dyr, så dette, kombinert med frekke wieners from Finsbråthen (last date 50 percent discount må vite), ville nok gjøre underverker. 

Nuvel.

Dag 2 gikk med til å kjøre frem og tilbake for å “finne” et “uheldig” roadkill, reinskinn må påregnes som en viktig faktor under the kjøleskap.

Dah var det dags at drive home again to prepair for the meeting. Wienerne var satt på kok, det nye reinskinnet var plassert under kylskapet, og siden man ikke ville spare på noe, ble aqua velvaen byttet ut med en Super 98, rett fra Yx pumpa i byen. 

En frekk aura av korv and dyr 98 spredte seg i legenheten, og the ice princess entered. 

Handelsmanden valgte sin mest naturlige positur med fremskutte hofter, slik at den perfekte utførte penisreduksjonen kom til sin rett, og en uanstrengt Morten Harket positur fulgte. Handelsmanden lot sin velsmurte drill summe, and plasserte en frekk skrue i veggen, man trengte en extra knagg må vite.

Etter dette var the ice princess in the mood, lot seg lede til køket, og gjorde som forventet store øyne over the preparings, reindeerskin and åpent kylskap. 

Wienerene ble served, og hun sukket henført, såå lang, såå god hvisket hun frem. Alle vet jo at quinder ikke bryr seg om størrelser, så Handelsmanden hvisket så erotisk han bare kunne tilbake, jeg har noen halve på kok også, hun strålte..

Alt gikk som smurt, Handelsmanden tok lett og ledig alle signaler, som feks. Når hun hvisket..Åååh det er så varmt her, kanskje vi skulle kle av oss litt? Selvsagt ville hun at kjøleskapsdøren skulle åpnes mere, slik at kulden kunne kjærtegne henne, og klærne beholdes på. Hennes blikk sa mer en 1000 ord, denne manden forstår alt.

Etter en vellykket aften med prat and forståelse fra Handelsmanden, var hun så mett og lykkelig at hun ville dra hjem etter så mye som 20 minutter.

For å toppe den vellykkede kvelden, mens hun hastig kledde på seg, hun måtte hjem å se til at malingen tørket, en travel dame mao.satte Handelsmanden på den nye spillelisten, scooter. Her satset man jo på å være hip and cool, men til Handelsmandens store uberraskning var det ikke den folkekjærr Dj’ n from Germany som kom på…men motorlyder fra hundrede av snowscooters…. Quinden kledde raskt av seg, gikk inn på køket, åpnet kylskapet, slik at polarlyset flommet ut og lyste opp hennes vakre grønne øyne, and whispered..kyss meg..alle vet jo at quinder er en svært så romantiske art, slik at Handelsmanden skjønte med en gang at hun ville kysses, bæres ut i gangen, og hjelpes på med klærne.

Nuvel.

Is-prinsessen småløp ned i bilen, startet opp å kjørte avgårde. Som den vante charmeur Handelsmanden er, hadde han sikret seg telefon nummeret hennes, retningsnummeret tilsa riktignok Ulan Bator…antakelig var hun lærerinde der.

Nuvel igjen.

Handelsmandens datingtips vil snart dukke opp igjen, intet problem er for lite, intet for stort, eller akkurat passe.

Have an wunderschon abend

 

 

 

 

Handelsmanden er framleis in Findmarken.

Som alle mine ca 100 millioner følgere vet, ble Handelsmanden vennlig ledsaget til sitt rom sist, etter å ha lånt bort sine boxers til nøgne, kalde piger som måtte danse på bordene for å holde varmen dagen før.

Etter at vadskepigen låste opp døren, ruslet jeg lett til sinns ut til das reception, her fikk jeg vennlig overrakt mine bortlånte boxere med vakre hilsninger som perkele, saataani, koivittu..jeg kunne nesten høre det vakre budskapet uttalt på samisk, det er i sandhet vakkert å bli verdsatt for min innsats.

Nuvel.

Etter en slik perfekt start og med fine ord på vegen, var det dags for et måltid. Handelsmanden er ikke kjent for å spare, så nu skulle det virkelig brukes penger, 2 wieners for 30 nok på Circle K. Er nok i overkant, men Sunday er Sundays. 

Det var nok mange ødeland som var ute på Sunday dinner, så Handelsmanden måtte sette seg mens herlighetene ble varmet opp.

Mens jeg satt og ventet ble jeg med ett oppmerksom på at det var filminnspilling på stedet, en slik Princess, eller selveste The Sami Princess, den mytiske vakre pigen fra de samiske skoger og vidder, hadde fått fri fra dagens innspilling pga en frozen production car. Filmen Frozen var forøvrig også henter fra this area, og plutselig skjønte jeg hvem som hadde stått modell for de vakre søstrene i that movie.

Nuvel.

Jeg strammet meg opp når chefen bak disken ropte opp, 2 wieners uten alt er klare, og nærmet meg denne yndige skapningen, themet from Pochahontas the movie spilte brått i bakgrunden.

Etter et kort nikk, stoppet jeg opp, stilte meg bredbeint foran henne, og skjøt frem hoften, hun kunne ikke å unngå å se at dette var en mand som tok vare på seg selv, den nylig foretatte penis-reduksjons oprasjonen gjorde til at gylfen var perfekt glidet på plass slik at ingen pinligheter oppsto.

Hun spurte søtt, etter at jeg hadde stått slik i 10 minutter..” hvor skal du?” på tross av at kjeven var ramlet ned, og en klar stripe sikkel rant ned fra haken, holdt Handelsmanden stand, og stolt men dog stotrende bekrefte at han var ute på en bedre middag, og hadde akkurat bestilt signaturretten på stedet, og tilogmed 2 av den! Hun takket ja til å dele et måltid.

Handelsmanden som er en verdensmand og levemand, jazzet opp wienerne mit xtra salat, onions, und eine grosse linje ketsjup, det findes sgu ingen quinde som kan motså en slik oppdekning.

The Sami Princess takket for herremåltidet, og spurte om mulig enda søtere “ hvor har du vært” jeg listet opp Lebesby, Kokelv, Ytre Jakobselv, og sågar selveste Båtsfjord..da så jeg hvor imponert hun ble!.

Nuvel.

Handelmanden dro videre, etter 30 liter julebrus ble det et stopp i en busslomme for å late vannet, nærsagt naturligvis stoppet en turbuss i samme lommen. Dørene slo opp, og ut strømmet de samiske friser”mendenes” landsforbund ut, tipier ble satt opp fortere enn Handelsmanden fikk ristet sin velreduserte penis. 

Plutselig kunne man høre klassikere fra Village People, som feks Y.M.C.A, og In the Navy. 

De lystige rop fra skogbrynet økte på når de hvite sailoruniformene kom på, hatter og skjorter ble kastet opp i luften, og man kunne høre klapping og dasking når frisermendene i navy suits klappet takten, ropte og hoiet at nu er det min tur å sitte, tenk at de lekte stolleken allerede.

Jaja og nuvel.

Da runder jeg bare av fra the goodchair, etter 50 liter julebrus må jeg opp å gå litt.

Handelsmanden wunschen eine gutes aften, especially to all the 200millioner quindelige følgere.

Handelsmanden inntar Findmarken

Handelsmanden har på sine gamle dager fått forståelsen av at hans perfekte bokmaal har vært utsatt for en form for evolusion. 

Da blir det slik at etter flere titalls millioner henvendelser hva angår bokmål und eine neues blogg, ja da må man schreiben eine bissien.

Som alle vet, er Handelsmanden en forholdsvis sjarmerende og kledelig beskjeden mand. Hans hang til å oppsøke Findmarken, kuliminerer ofte med tildels frekke, og smått utrulige hendelser.

Nuvel.

Årets siste tur til Findmarken ble på sett og vis en noget blandet opplevelse. 

Alle vet jo at restylinse, fettsuging, løft, påfyll og reduksjoner er noe alle suksessrike personligheter driver med. Handelsmanden er ikke dårligere og deltok med liv og lyst på en slik restyling, og siden slike reduksjoner er populære, valgte han penis-reduksjon, alle vet jo at quinder elsker mend som tar vare på seg selv.

Sååh med dette som bakteppe ble Findmarken stolt indtatt. Findmarken var skrekkelig kaldt, og etter 10 liter julebrus måtte jeg stoppe å slaa lens. Jeg  valgte å stoppe i en busslomme, det er jo uansett øde tenkte jeg, og dro frem min nyopererte og frekt reduserte penis. 

Tilfeldihetene ville at volleyball laget til Tøyseguttenes samiske landsforening akkurat var på turnering, og stoppet i samme busslomme.

Disse glade gutter småtrallet og lo når de hand i hand sprang ut av bussen, noen smilte sågar til Handelsmanden, antakelig syntes de operasjonsresultatet mitt var suverent. 

Det må sies at disse volleyballspillende røverne i fargerike drakter var meget bekvem i kulden, jeg kunne se hatter og kofter kastes opp i luften, ledsaget av frydefulle hvin. 

De ropte og hoiet over hvor stor den var, og det ble klasket og dasket i skogbrynet, alle vet at myggen i Findmark er robust, men at de fremdelse stakk halvnakne mend i 30 minus var imponerende.

Antakelig hadde de fått tatt alle polarmyggene, for etter noen korte minutter ruslet de triumferende og lettbente inn  i bussen, og låten “the ring of fire” runget over anlegget.

Nuvel.

Jeg var forsåvidt ferdig med å kvitte meg med 20 liter julebrus, og kjørte videre. I Karasjok ramlet jeg over et Christmas table in the restaurant, her trippet yndige quinder og piger rundt med sine flotte drakter.

Etter som inntaket av dryck økte på ble disse frilynte yndigheter ivrige på borddans, det viste seg at det stemte at de var nakne under koften, alle vet jo at man kan få urinveisinfection av for lite klær, så Handelsmandrn lånte velmenende bort sine nye boxere…det ble lite populært blandt de andre mendene, sikkert fordi de ikke selv kom på at de måtte hjelpe de stakkars pigerne/quindene…

Jaja kvelden ebbet ut, det var forsåvidt hyggelig av alle mendene å sørge for at jeg kom meg på rommet…det er forøvrig første gang jeg har opplevd at hotelldøren har blitt låst fra utsiden, antakelig var de redd for at jeg skulle gi fra meg alle boxerne, slik at jeg ble syk selv.

Jojo..und Nuvel.

Da runder jeg bare av, und wunschen everyone eine gutes aften.