Handelsmanden in Amsterdam. Del 1

Etter et forholdsvist langt opphold hva angår messer in das grosse ausland, var det atter duket for en trip abroad, denne gangen Amsterdam.

Etter en fin flytur kunne man velge og vrake i freske drosjer, Handelsmanden er som alle vet opptatt av miljø, og valgte derfor en småfrekk Tesladrosje. Det var så trygt og godt å sette seg i drosjen, det var nemlig en av våre nye landsmend som hadde tatt turen ned hit for å kjøre drosje. Handelsmanden avtalte pris, spenstige 35 euro til hotellet. Men etter en kort tur viste det seg at drosjemanden hadde hørt feil, og kjørte til et annet hotell…selvsagt måtte han få 60 euro istedenfor, det ble jo nesten billigere, bare 25 euro for den xtra distansen…nesten som å være i Oslo tenkte Handelsmanden, mens han humret lett.

Nuvel.

Etter å ha besøkt messen, var det på tide med et lite måltid, alle anbefalte noe som hette Red light district, her kunne man visstnok få alt man ønsket, noe som passet bra siden Handelsmanden er så glad i Pandekager, og slike røde lys er jo så koselige og stemningsfulle.

Ved ankomst dette populære stedet ble Handelsmanden klar over slike vinduer med røde lys, und quinder i bikinier indenfor, de smilte, lo, åpnet døren og inviterte han inn…tenk så gjestfrie de var, Handelsmanden gledet seg til hva disse yndige quinder serverte og skrittet inn. Det skulle sandelig smake med en nederlandsk spesialitet…Etter å ha gått langt, var man sgu svett og sliten, og quindene ville  selvsagt kle av Handelsmanden og olje han inn før servering. Men det viste seg at kokken var gått hjem. Servering kunne hun likevel tilby til 75 euro. Det var i overkant for pandekaker tenkte Handelsmanden og takket nei, på tur ut skiftet han i sin godhet ut sikringer og pærer for quinden, slik at det ble et hvitt og klart lys istedenfor. Hun ble så glad at hun gestikulerte søtt og ropte schweinhund til Handelsmanden, antakelig var det navnet på en god restaurant som hun ville vise vei til.

Nuvel.

Etter å ha ruslet rundt i gatene ble han klar over quindeglam fra en hyggelig butikk med noe som så ut som et bikiniutsalg, det var nemlig bilder av mange smilende quinder i høye hæler og bikini, tenk så varmt det må være her på sumaren…alle butikker selger bikinier.

Handelsmanden tok en tur inn, men det viste seg at utstillingen var bak en dør, her måtte man putte på penger slik at man fikk se hvilke utgaver som var populære.

For å vise kundene hvilken god quality det var på bikinien, lå det en quinde på en rød skinnsofa bak, hun rullet seg rundt og trakk i alt av sømmer, noen ganger var hun så uheldig at puppene datt ut, stakkar. Hun var nok ikke klar over det selv, så Handelsmanden dro frem mobilen for å ta bilder og vise henne. Etter intens gestikulering mellom hvert bilde fra quinden, kom en uniformskledd mand inn i avlukket, han trudde nok Handelsmanden hadde gått seg bort, siden han var så behjelpelig med å peke ut retningen vel ute på gaten.

Nuvel.

Etter så mye hjelpsomhet, bestilte Handelsmanden en slik Uber, og ankom atter hotellet. Her var det selskap, antakelig hadde marinen perm, hvitkledde offiserer danset og lo i baren. Gromlåten In the navy dundret i bakgrunnen mens resepsjonisten smilte fornøyd, rullet med hoftene.og hvinte forventningsfult når 4 av mandskapet hentet han og bar han bak bardisken. Det tok ikke lang tid før de velkjente daske og klaskelydene strømmet. Herre se i nåde tenkte Handelsmanden når han “hørte mein gott, dein schnabel sind so grosse”..tenk om noen fant ut at han var andkommet fra samenes hovedstad, Kautokeino, med noen Findmarksmygg i kofferten…de er jo så kjente for store mygg der oppe.

Nuvel.

Handelsmanden valgte en rask retrett til the room, og satset på at ingen av hans milliarder av følgere hadde gjenkjent han.

Nuvel igjen.

Da ønskes en fortsatt god 17. Mai. Del 2 kommer snaaart.

Easter festival del 3, Kautokeino

Som alle husker sluttet del 2 med at den rampete tispen( hunden) hadde dratt ut troppen på Handelmandens luftmadrass, slik at eierinden av kollektivet i sin godhet tok han med på sitt rom.

Handelsmanden rygg var jo øm og stiv etter det feilslåtte stupet inn på luftmadrassen uten luft, og takket ja til eierindens generøse tilbud om alternativ overnatting. At han måtte smøres inn med oil, completly nude, skjønner jo alle, det var tross alt polar kulderekord, minus 110…sa eierinden, før Handelsmanden ble føyset inn under dyna hennes.

Nuvel.

Nxt day var den store festdagen ble det sagt, selveste pådskelørdag. Dagen startet på samme måte som før, bellinger, kofter, sjal, korsetter, sølv, mer sølv, frekke skinnbukser og ferdig tøvede skinntruser…kollektivet var ferdig pyntet til 19.37 ( startet kl. 06.36), og Handelsmanden hadde fått sine 5 minutter på badet, til nødvendigheter før festen.

Etter flere locale innslag på drikkefronten, gjæret tyttebærsaft, vellagret gjæret tyttebærsaft, og røveren 96%, til denne drycken ble det alltid så koselig og engasjert steming, alle letet etter det smaksatte tyttebæret. 

Såh var det dags for dinner, kokt reinlår, dampet og surret i meierismør, servert med crispie greddostbiter frekt og yppig frityrstekt, sammen med rampete spekkbiter, her skulle man sgu ha noe å gå på utover kvelden.

Nuvel.

Etter dette spenstige måltidet og jakten på det smaksatte tyttebæret, var det noget uklart hvordan man ankom festivalområdet, men man ble markert, stemplet, og sluppet inn. 

Quinder danset og lo, løftet på sine skjørter, og mistet stadig noe på gulvet foran Handelsmanden, og måtte således hjelpes opp. Det rare var at de alle stønnet anstrengt når det ble løftet opp av Handelsmandens svulmende drillhånd, noen sa sukkersøtt, mun háliidan du, som på norsk betyr noe slikt som, min helligdag du, ja at man er litt bedugget, men det er tross alt helligdag og det er fri i morgen.

En annen uheldig fallpige hvisket, goas don boa?át mu lusa, som betyr noe slikt som gjester kan bade hos meg. Nu vil ikke Handelsmanden bade, sa eierinden til fallpigen, og ga henne noen vennskapelige spark på veien. Sandelig heldig at eierinden tok vare på Handelsmanden.

Nuvel.

Når det var dags for å lufte seg på utsiden, ankom akkurat bussen med det samiske volleyballlandslaget, klare for fest. Disse røverne kom dansende ut, med knekk i hanleddet, og rullende hofter, mens lagkapteinen spilte In The Navy. At koftenen var marineinspirerte, de hvite må vite, goes without saying..etter litt lek og latter forsvant de bak hjørnet, det gikk ikke lang tid før velkjente klaske og daskelyder strømmet..myggen var ankommet samenes hovedstad, Kautokeino..Etter en stund kom de lett vaklende tilbake, mens gromlåten, The ring of fire ble spilt i bakgrunnen.

Nuvel.

Atter inne på festivalområdet ble Handelsmanden tatt vare på av eierinden. Og godt var det, en av disse pyntede quindene slo av en hyggelig prat i barkøen, og sa, gillet go geibmat mu? Eller på norsk, ville du gå heimat nu? Hyggelig som man er svarte Handelsmanden snart. Eierinden mente det ikke var nødvendig, og sa noen hyggelige ord til den andre quinden..som sprang hurtig avgårde, hun skulle nok hjem å henge opp klesvasken eller andre viktige quindeting.

Nuvel.

Da var det dags for avslutning av festen, drosjer 2 stk. fra Kautokeinos stolte drosjekorps, og privatdrosjer sto forbrødret side om side. Eierinden som er språkmektig, dro til på samisk, og plutselig satt man i en forholdsvis trekkfull slede på tur hjem til kollektivet.

Vel inne, fikk Handelsmanden låne badet først, og gledet seg til å slide sitt lett tilårskomne legeme ned på luftmadrassen…Men sandelig hadde ikke hunden nappet ut troppen..Eierinden smilte medfølende, fortalte om kulden og hvordan samene holdt varmen..naken under dyna, fortrinnsvis sammen med en anden naken person..Alle vet jo det.

Nuvel.

Dah rundes det av fra samenes hovedstad, Kautokeino, og påskefestival.

Ha en nydelug night out there.