Etter et forholdsvist langt opphold hva angår messer in das grosse ausland, var det atter duket for en trip abroad, denne gangen Amsterdam.
Etter en fin flytur kunne man velge og vrake i freske drosjer, Handelsmanden er som alle vet opptatt av miljø, og valgte derfor en småfrekk Tesladrosje. Det var så trygt og godt å sette seg i drosjen, det var nemlig en av våre nye landsmend som hadde tatt turen ned hit for å kjøre drosje. Handelsmanden avtalte pris, spenstige 35 euro til hotellet. Men etter en kort tur viste det seg at drosjemanden hadde hørt feil, og kjørte til et annet hotell…selvsagt måtte han få 60 euro istedenfor, det ble jo nesten billigere, bare 25 euro for den xtra distansen…nesten som å være i Oslo tenkte Handelsmanden, mens han humret lett.
Nuvel.
Etter å ha besøkt messen, var det på tide med et lite måltid, alle anbefalte noe som hette Red light district, her kunne man visstnok få alt man ønsket, noe som passet bra siden Handelsmanden er så glad i Pandekager, og slike røde lys er jo så koselige og stemningsfulle.
Ved ankomst dette populære stedet ble Handelsmanden klar over slike vinduer med røde lys, und quinder i bikinier indenfor, de smilte, lo, åpnet døren og inviterte han inn…tenk så gjestfrie de var, Handelsmanden gledet seg til hva disse yndige quinder serverte og skrittet inn. Det skulle sandelig smake med en nederlandsk spesialitet…Etter å ha gått langt, var man sgu svett og sliten, og quindene ville selvsagt kle av Handelsmanden og olje han inn før servering. Men det viste seg at kokken var gått hjem. Servering kunne hun likevel tilby til 75 euro. Det var i overkant for pandekaker tenkte Handelsmanden og takket nei, på tur ut skiftet han i sin godhet ut sikringer og pærer for quinden, slik at det ble et hvitt og klart lys istedenfor. Hun ble så glad at hun gestikulerte søtt og ropte schweinhund til Handelsmanden, antakelig var det navnet på en god restaurant som hun ville vise vei til.
Nuvel.
Etter å ha ruslet rundt i gatene ble han klar over quindeglam fra en hyggelig butikk med noe som så ut som et bikiniutsalg, det var nemlig bilder av mange smilende quinder i høye hæler og bikini, tenk så varmt det må være her på sumaren…alle butikker selger bikinier.
Handelsmanden tok en tur inn, men det viste seg at utstillingen var bak en dør, her måtte man putte på penger slik at man fikk se hvilke utgaver som var populære.
For å vise kundene hvilken god quality det var på bikinien, lå det en quinde på en rød skinnsofa bak, hun rullet seg rundt og trakk i alt av sømmer, noen ganger var hun så uheldig at puppene datt ut, stakkar. Hun var nok ikke klar over det selv, så Handelsmanden dro frem mobilen for å ta bilder og vise henne. Etter intens gestikulering mellom hvert bilde fra quinden, kom en uniformskledd mand inn i avlukket, han trudde nok Handelsmanden hadde gått seg bort, siden han var så behjelpelig med å peke ut retningen vel ute på gaten.
Nuvel.
Etter så mye hjelpsomhet, bestilte Handelsmanden en slik Uber, og ankom atter hotellet. Her var det selskap, antakelig hadde marinen perm, hvitkledde offiserer danset og lo i baren. Gromlåten In the navy dundret i bakgrunnen mens resepsjonisten smilte fornøyd, rullet med hoftene.og hvinte forventningsfult når 4 av mandskapet hentet han og bar han bak bardisken. Det tok ikke lang tid før de velkjente daske og klaskelydene strømmet. Herre se i nåde tenkte Handelsmanden når han “hørte mein gott, dein schnabel sind so grosse”..tenk om noen fant ut at han var andkommet fra samenes hovedstad, Kautokeino, med noen Findmarksmygg i kofferten…de er jo så kjente for store mygg der oppe.
Nuvel.
Handelsmanden valgte en rask retrett til the room, og satset på at ingen av hans milliarder av følgere hadde gjenkjent han.
Nuvel igjen.
Da ønskes en fortsatt god 17. Mai. Del 2 kommer snaaart.